Aure AP ønsker ny energipolitikk!

Utkastet til nytt partiprogram adresserer ikke hovedproblemet på energiområdet. Det er at Norge har gitt fra seg styring av norske strømpriser. Energipolitikken som føres er nok den viktigste årsaken til partiets voldsomme fall i valg i perioden 2015-23, og til stadig dårligere meningsmålinger.

Strømpriser som (tapt) konkurransefortrinn 

Energipolitikken omhandles i programutkastets Del 4: Energi, klima og natur. Her står dette på linjene 2597-2598:  

«Norske innbyggere og bedrifter har historisk sett hatt lavere strømpriser enn de fleste vi kan sammenligne oss med. Slik skal det fortsatt være.» Siste setning i sitatet gir i dagens situasjon i energisektoren ingen mening. 

Det er riktig at Norge historisk har hatt en konkurransefordel basert på at våre strømpriser var lavere enn i landene vi konkurrerte med. Dette var grunnlaget for bygging av vår omfattende prosessindustri «kysten rundt». Men energiloven omdefinerte i 1990 strøm fra infrastruktur til en kommersiell vare. Prisfordelen er så tapt i takt med integreringen i EUs energiunion. 

EUs energiunion har som prinsipp at energiprisene i landene i unionen skal være like. Den logiske konsekvensen er at den særnorske konkurransefordelen vil bli borte.  

Allerede i programutkastets innledende del gjøres det et forsøk på å forklare hvordan den historiske konkurransefordelen skal kunne opprettholdes. På linjene 91-93 står følgende: 

«Staten skal sikre forutsigbare og rimelige strømpriser for folk og næringsliv. Det skal bygges mer fornybar kraft og nett raskere, slik at ren og billig kraft fortsatt skal være et fortrinn for norsk næringsliv.» 

At økt kraftproduksjon skal gi «billig kraft» og gi «et fortrinn for norsk næringsliv.» er dessverre en illusjon, slik som markedet fungerer i dag. NVE har (på side 14) i en egen rapport vist til at hvis norske strømpriser skal frikobles fra priser i utlandet, slik markedet i dag er organisert, må kraftoverskuddet komme opp i rundt 40 TWh. Det tilsvarer samlet strømforbruk i Danmark. Når kraftbransjen, energiminister, LO-sjef og NHO-sjef hevder at vi tvert imot går mot kraftunderskudd, er 40 TWh i overskudd pent sagt urealistisk. Professor i industriell økonomi ved NTNU, Stein-Erik Fleten, har også uttalt dette: «Økt produksjon av strøm i Norge nå vil ikke gi lavere strømpriser. Bare økt eksport.» 

Prisintegreringen mot utlandene er langt på vei gjennomført, etter hvert som nye utenlandskabler er bygd langt ut over det som er nødvendig for å sikre oss full forsyningssikkerhet. Spesielt kablene til Tyskland og England har gitt stor prisimport. 

Denne problemstillingen var sentral allerede i 2018, da Stortingsflertallet (AP, H, V, MDG og FRP) i mars dette året vedtok å akseptere EUs tredje energimarkedspakke, inkludert tilslutning til ACER. Partiledelsen fikk presset gjennom et knapt flertall i stortingsgruppa for at Arbeiderpartiet skulle stemme for forslaget, på tross av at 122 AP-ordførere hadde protestert mot det! Det hadde de fleste LO-forbundene og også LO sentralt gjort. 

Økte (import)strømpriser slår inn for alt næringsliv, og øker kostnadene for all drift av offentlig sektor. Og den treffer «vanlige folk» (les: velgerne) flerdobbelt. Først på egen strømregning. Så fordi økte strømpriser gjør alle varer og tjenester dyrere. Økte energikostnader reduserer lønnsevnen både i næringslivet og offentlig sektor. Det gir svekket reallønn for alle lønnstakere. På toppen av dette har økt og strømprisdrevet inflasjon gitt oss 14 rentehevninger. «Vanlige folk» ser at vårt parti har et stort ansvar for at dette har skjedd. 

Skal Arbeiderpartiet få tilbake troverdighet i energipolitikken, må det i programmet gjøres klart at Arbeiderpartiet vil gjenskape den konkurransefordelen lavere strømpriser gav «i hundre år» for norsk næringsliv. 

Følgende foreslås i stedet for de siterte formuleringene på linjene 2597-2598:  

Arbeiderpartiet vil gjenskape den historiske konkurransefordelen som lavere strømpriser enn i andre land innebar. Norske strømpriser skal ikke fastlegges i land utenfor Norge. Dette innebærer at energimarkedspakke 4 avvises, og tilslutningen til EUs energimarkedspakke 3/ACER må reverseres.   

Dette kan gjennomføres uten at energisamarbeidet med EU og Storbritannia reduseres, og utveksling av kraft kan fortsette som nå. Men prismekanismene må organiseres slik at strømpriser i Norge fastsettes ut fra prinsipper fastlagt etter nasjonale politiske vedtak.  

Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor med 170 000 medlemmer, vedtok med stort flertall blant annet dette på sitt landsmøte i 2023: 

• «Strøm skal være en strategisk samfunnsressurs under demokratisk politisk kontroll. 

• Strøm er en strategisk innsatsfaktor for industrien og et grunnleggende gode for husholdningene, og skal omsettes uten å bidra til finansielle spekulasjoner og uakseptable profittmarginer til kraftprodusentene. 

Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime. Det inkluderer frikobling fra EUs energiunion gjennom utmelding av energibyrået Acer.» 

Det er ingen forutsetning for et godt samarbeid med andre land på energiområdet, at norske strømpriser settes i et europeisk børsmarked. Vi samarbeidet med, og utvekslet strøm med andre land i mer enn 30 år før energiloven ble satt i kraft i 1991, og før det kommersielle børsmarkedet for strøm ble utviklet i løpet av 1990-årene.